Ledelse

Ledelse er å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort.

Tenk på en leder som fungerte godt i livet ditt og en leder som fungerte dårlig. Hva gjorde den ene lederen god og den andre mindre god?

Her ønsker vi ikke «jeg vil, du skal» ledelse, hvor læreren forteller nøyaktig hva som skal gjøres.

I stedet ønsker vi å benytte «transformasjonsledelse». Det betyr at i stedet for å «gi ordre», gir vi mål og jobber med omtanke og selvtillit; det å ta risiko og egne avgjørelser; tenke utenfor boksen, mot et felles mål: mestring.

Dersom lederen alltid må være i rommet for å peke ut neste oppgave, hindre mobbing og heie frem gjengen, hva skjer når lederen ikke er tilstede?

Deler vi nok verdier, passer på hverandre og jobber mot samme store og små mål, vil vi alltid “være ledet”.


ledelse

Transformasjonsledelse

Transformasjonsledelse er på ingen måte pensum, men her er prinsippene oppsummert av G. Yukl for de som ønsker å reflektere over ledelsesprinsippene som dere kanskje kjenner igjen i IT-faget.

Prinsipper

[1, s. 285–305]:

  1. Individualisert omtanke: Lederen er empatisk og tar hensyn til hver enkelt følgers behov, fungerer som en mentor eller coach og lytter til deres bekymringer. De viser empati, støtte og opprettholder åpen kommunikasjon. Lederen respekterer og verdsetter den enkeltes bidrag og oppmuntrer til deres personlige utvikling.
  2. Intellektuell stimulering: Lederen utfordrer antakelser, tar risiko og oppmuntrer følgere til å dele sine ideer. De fremmer kreativitet og uavhengig tenkning, og ser uventede situasjoner som muligheter for læring. Følgerne oppfordres til å stille spørsmål, tenke dypt og finne bedre måter å oppnå oppgavene sine på.
  3. Inspirerende motivasjon: Lederen formidler en inspirerende visjon til følgerne. De setter høye standarder, uttrykker optimisme om fremtidige mål og gir mening til oppgavene som skal utføres. Følgerne motiveres av en sterk følelse av formål og tror på sine evner. Lederen kommuniserer visjonen effektivt, slik at den er forståelig, presis, kraftfull og engasjerende.
  4. Idealisert innflytelse: Lederen fungerer som en rollemodell for etisk atferd, innpoder stolthet og oppnår respekt og tillit. De leder ved eksempel, som tillitsverdige og respekterte individer.


    5. Noen andre ledelsesformer dere kan forsøke:


      Laissez-faire/la det skure:: Ingen ledelse! Ingen mekanismer sørger for å gi tydelige mål, belønning eller samordning av timeplan. Sjeldent en god idé -- om man ikke er en kunstnerbohem da, eller har svært motiverte kolleger.

      Begeistringsledelse: Lederen begeistrer følgerene sine, motiverer og peker ut retningen. I slike tilfeller bør lederen virkelig vite hva som er riktig retning og alltid møte opp på jobb

      Transaksjonsledelse: Ofte sett i klasserommet. Følgere gjør det de blir belønnet for. Om elevene møter slipper de fravær. Prøver og innleveringer betales med høyere karakter. Motivasjonen er direkte koblet til belønningen. Uten belønning er det ingen egenmotivasjon til å gjøre oppgavene.

      Demokratisk Ledelse: Det skal være bred enighet om alle avgjørelser. Dette medfører mange møter og diskusjoner som tar opp tiden som kunne vært brukt å faktisk gjøre det som blir bestemt. Ansvaret for de avgjørelsene som faktisk blir tatt ligger på alle i demokratiet. Lederen er dermed skjermet for ansvar om det var feil avgjørelse. Men ta det helt med ro: ingenting kommer til å bli gjort likevel.


    [1] G. Yukl, «An evaluation of conceptual weaknesses in transformational and charismatic leadership theories», Leadersh. Q., bd. 10, nr. 2, s. 285–305, 1999, doi: 10.1016/S1048-9843(99)00013-2.