Kritisk tenking

"Question everything but this statement" har en anonym bergenser malt på Universitetet i Bergen.

kritisk tenking

Tips til kritisk tenkning

Abduksjon

En påstand må ikke være sann eller usann. Unngå å låse deg i én forklaring. Let heller etter flere mulige svar og vurder hvor sannsynlig hvert av svarene er. Kanskje er det flere litt rette svar samtidig?

Kildekritikk

Vær kritisk til hvor informasjonen kommer fra. Skal du stole på denne nettsiden, eller det noen sa på youtube? Kanskje kontrollere med en tredje kilde?

Selvkritikk

Vær obs på at du selv har bias-er, «forhåndsdømminger», og kan misforstå meningen til andre. Det første vi tenker om et tema eller en person har en tendens til å forankres i oss. I stedet for å endre mening leter vi etter ting som bekrefter at vi har rett (bekreftelsesbias). Prøv å være åpen om det du er usikker på – det gir troverdighet!

Skill mellom hva du mener, hva andre mener og hva forskning/lærebøker sier. Krev eller vis kildene!


Bloom's taksonomi

Bloom's taksonomi er en kjent modell for hvor god kunnskap man har om et tema. Han mener at om man kan argumentere for synet sitt og bruke kunnskapen til å lage noe nytt, så har man den dypeste/beste formen for kunnskap.

Når man skal skrive akademisk, mot en eksamen eller lignende, vil sensor ofte ha laget seg en sensorveiledning/vurderingsnøkkel eller lignende.

Målet til sensor er å vurdere kompetansen din. Ofte vil sensorveiledningen/vurderingsnøkkelen ligne på Bloom's taksonomi.


Med litt flaks vil vi derfor kunne oppnå høyere vurdering om vi bruker ord som sammenligner ting (Analyze):

  • "bedre enn", "sammenlignet med", "større", "sterkere enn", "bedre", "dårligere", "svakere"

    • "Vekter" vi avgjørelsene våre og tar noen forbehold med ord som de under, vil vi kunne oppnå enda bedre vurdering av kompetansen vår (Evaluate):

  • "Det kan være", "dersom", "avhengig av", "ofte", "spesielt aktuelt", "kanskje er det", "i enkelte tilfeller"

    • Til slutt bør vi få frem at vi kan bruke det vi har lært i praksis for å vise at vi virkelig innehar kunnskapen (Create).

    Vi bør alltid unngå å beskrive ting, det er bedre å sammenligne og drøfte.

    Blooms taxonomy

    Sjekkliste for Oppgaveskriving (råd)

    Invester i begynnelsen! Les alle oppgavene nøye og sett av tid til å tenke gjennom før du starter.

    Planlegg hvordan du har tenkt å løse oppgaven. Hold deg til det du har bestemt deg for.

    Vær konkret! å si "planlegging er viktig", eller "det er viktig å være nøyaktig under arbeidet", er ikke så veldig konkret.

    Si heller "Skikkelig planlegging med IP-planer og tegninger som viser interface gjør det enkelt å installere riktig med en gang. Planen vil også være viktig ved feilsøking eller om det kommer nytt materiell til bedriften. Det er også viktig å følge planen nøyaktig under arbeidet, sånn at dokumentasjonen faktisk beskriver det anlegget som blir installert. All terminering må utføres nøyaktig for å ikke lage feil i systemet. Slike feil kan være vanskelig å finne tilbake til. Dårlig utførte termineringer kan også være brannfarlige."

    I stedet for ordene "planlegging" og "nøyaktig arbeid" aleine, så har vi skrevet mer konkret om hvilken planlegging og hvilket arbeid som skal gjøres nøyaktig.

    1. Innledning

    2. Hoveddel (Drøfting/Løsning/Vurdering)

    3. Konklusjon

    4. Referanser

    5. Vedlegg

    Tips

    En tommelfingerregel for alle tekster er at de består av en innledning, hoveddel, og konklusjon. Denne metoden kan anvendes på både lengre og kortere tekster. Uansett tekstlengde kan den typisk deles i disse tre delene. For eksempel, ifølge NDLA.no består OSI-modellen av syv lag. Selv om denne er viktig, foretrekker jeg IP-modellen med fem lag for feilsøking. Her markeres introduksjonen med grønt, hoveddelen med gult, og konklusjonen med blått. Dette gir en klar struktur hvor vi introduserer et noe, bruker det (limer inn sitat eller bilde), og avslutter med vår vurdering eller mening. I tillegg bør vi begrunne påstandene våre godt.

    Kritisk tenking og akademisk skriving

    Kritisk tenking

    "Question everything but this statement" har en anonym bergenser malt på Universitetet i Bergen.

    kritisk tenking

    Tips til kritisk tenkning

    Abduksjon

    En påstand må ikke være sann eller usann. Unngå å låse deg i én forklaring. Let heller etter flere mulige svar og vurder hvor sannsynlig hvert av svarene er. Kanskje er det flere litt rette svar samtidig?

    Kildekritikk

    Vær kritisk til hvor informasjonen kommer fra. Skal du stole på denne nettsiden, eller det noen sa på youtube? Kanskje kontrollere med en tredje kilde?

    Selvkritikk

    Vær obs på at du selv har bias-er, «forhåndsdømminger», og kan misforstå meningen til andre. Det første vi tenker om et tema eller en person har en tendens til å forankres i oss. I stedet for å endre mening leter vi etter ting som bekrefter at vi har rett (bekreftelsesbias). Prøv å være åpen om det du er usikker på – det gir troverdighet!

    Skill mellom hva du mener, hva andre mener og hva forskning/lærebøker sier. Krev eller vis kildene!


    Bloom's taksonomi

    Bloom's taksonomi er en kjent modell for hvor god kunnskap man har om et tema. Han mener at om man kan argumentere for synet sitt og bruke kunnskapen til å lage noe nytt, så har man den dypeste/beste formen for kunnskap.

    Når man skal skrive akademisk, mot en eksamen eller lignende, vil sensor ofte ha laget seg en sensorveiledning/vurderingsnøkkel eller lignende.

    Målet til sensor er å vurdere kompetansen din. Ofte vil sensorveiledningen/vurderingsnøkkelen ligne på Bloom's taksonomi.


    Med litt flaks vil vi derfor kunne oppnå høyere vurdering om vi bruker ord som sammenligner ting (Analyze):

  • "bedre enn", "sammenlignet med", "større", "sterkere enn", "bedre", "dårligere", "svakere"

    • "Vekter" vi avgjørelsene våre og tar noen forbehold med ord som de under, vil vi kunne oppnå enda bedre vurdering av kompetansen vår (Evaluate):

  • "Det kan være", "dersom", "avhengig av", "ofte", "spesielt aktuelt", "kanskje er det", "i enkelte tilfeller"

    • Til slutt bør vi få frem at vi kan bruke det vi har lært i praksis for å vise at vi virkelig innehar kunnskapen (Create).

    Vi bør alltid unngå å beskrive ting, det er bedre å sammenligne og drøfte.

    Blooms taxonomy

    Sjekkliste for Oppgaveskriving (råd)

    Invester i begynnelsen! Les alle oppgavene nøye og sett av tid til å tenke gjennom før du starter.

    Planlegg hvordan du har tenkt å løse oppgaven. Hold deg til det du har bestemt deg for.

    Vær konkret! å si "planlegging er viktig", eller "det er viktig å være nøyaktig under arbeidet", er ikke så veldig konkret.

    Si heller "Skikkelig planlegging med IP-planer og tegninger som viser interface gjør det enkelt å installere riktig med en gang. Planen vil også være viktig ved feilsøking eller om det kommer nytt materiell til bedriften. Det er også viktig å følge planen nøyaktig under arbeidet, sånn at dokumentasjonen faktisk beskriver det anlegget som blir installert. All terminering må utføres nøyaktig for å ikke lage feil i systemet. Slike feil kan være vanskelig å finne tilbake til. Dårlig utførte termineringer kan også være brannfarlige."

    I stedet for ordene "planlegging" og "nøyaktig arbeid" aleine, så har vi skrevet mer konkret om hvilken planlegging og hvilket arbeid som skal gjøres nøyaktig.

    1. Innledning

    2. Hoveddel (Drøfting/Løsning/Vurdering)

    3. Konklusjon

    4. Referanser

    5. Vedlegg

    Tips

    En tommelfingerregel for alle tekster er at de består av en innledning, hoveddel, og konklusjon. Denne metoden kan anvendes på både lengre og kortere tekster. Uansett tekstlengde kan den typisk deles i disse tre delene. For eksempel, ifølge NDLA.no består OSI-modellen av syv lag. Selv om denne er viktig, foretrekker jeg IP-modellen med fem lag for feilsøking. Her markeres introduksjonen med grønt, hoveddelen med gult, og konklusjonen med blått. Dette gir en klar struktur hvor vi introduserer et noe, bruker det (limer inn sitat eller bilde), og avslutter med vår vurdering eller mening. I tillegg bør vi begrunne påstandene våre godt.

    Kritisk tenking og akademisk skriving

    Kritisk tenking

    "Question everything but this statement" har en anonym bergenser malt på Universitetet i Bergen.

    kritisk tenking

    Tips til kritisk tenkning

    Abduksjon

    En påstand må ikke være sann eller usann. Unngå å låse deg i én forklaring. Let heller etter flere mulige svar og vurder hvor sannsynlig hvert av svarene er. Kanskje er det flere litt rette svar samtidig?

    Kildekritikk

    Vær kritisk til hvor informasjonen kommer fra. Skal du stole på denne nettsiden, eller det noen sa på youtube? Kanskje kontrollere med en tredje kilde?

    Selvkritikk

    Vær obs på at du selv har bias-er, «forhåndsdømminger», og kan misforstå meningen til andre. Det første vi tenker om et tema eller en person har en tendens til å forankres i oss. I stedet for å endre mening leter vi etter ting som bekrefter at vi har rett (bekreftelsesbias). Prøv å være åpen om det du er usikker på – det gir troverdighet!

    Skill mellom hva du mener, hva andre mener og hva forskning/lærebøker sier. Krev eller vis kildene!


    Bloom's taksonomi

    Bloom's taksonomi er en kjent modell for hvor god kunnskap man har om et tema. Han mener at om man kan argumentere for synet sitt og bruke kunnskapen til å lage noe nytt, så har man den dypeste/beste formen for kunnskap.

    Når man skal skrive akademisk, mot en eksamen eller lignende, vil sensor ofte ha laget seg en sensorveiledning/vurderingsnøkkel eller lignende.

    Målet til sensor er å vurdere kompetansen din. Ofte vil sensorveiledningen/vurderingsnøkkelen ligne på Bloom's taksonomi.


    Med litt flaks vil vi derfor kunne oppnå høyere vurdering om vi bruker ord som sammenligner ting (Analyze):

  • "bedre enn", "sammenlignet med", "større", "sterkere enn", "bedre", "dårligere", "svakere"

    • "Vekter" vi avgjørelsene våre og tar noen forbehold med ord som de under, vil vi kunne oppnå enda bedre vurdering av kompetansen vår (Evaluate):

  • "Det kan være", "dersom", "avhengig av", "ofte", "spesielt aktuelt", "kanskje er det", "i enkelte tilfeller"

    • Til slutt bør vi få frem at vi kan bruke det vi har lært i praksis for å vise at vi virkelig innehar kunnskapen (Create).

    Vi bør alltid unngå å beskrive ting, det er bedre å sammenligne og drøfte.

    Blooms taxonomy

    Sjekkliste for Oppgaveskriving (råd)

    Invester i begynnelsen! Les alle oppgavene nøye og sett av tid til å tenke gjennom før du starter.

    Planlegg hvordan du har tenkt å løse oppgaven. Hold deg til det du har bestemt deg for.

    Vær konkret! å si "planlegging er viktig", eller "det er viktig å være nøyaktig under arbeidet", er ikke så veldig konkret.

    Si heller "Skikkelig planlegging med IP-planer og tegninger som viser interface gjør det enkelt å installere riktig med en gang. Planen vil også være viktig ved feilsøking eller om det kommer nytt materiell til bedriften. Det er også viktig å følge planen nøyaktig under arbeidet, sånn at dokumentasjonen faktisk beskriver det anlegget som blir installert. All terminering må utføres nøyaktig for å ikke lage feil i systemet. Slike feil kan være vanskelig å finne tilbake til. Dårlig utførte termineringer kan også være brannfarlige."

    I stedet for ordene "planlegging" og "nøyaktig arbeid" aleine, så har vi skrevet mer konkret om hvilken planlegging og hvilket arbeid som skal gjøres nøyaktig.

    1. Innledning

    2. Hoveddel (Drøfting/Løsning/Vurdering)

    3. Konklusjon

    4. Referanser

    5. Vedlegg

    Tips

    En tommelfingerregel for alle tekster er at de består av en innledning, hoveddel, og konklusjon. Denne metoden kan anvendes på både lengre og kortere tekster. Uansett tekstlengde kan den typisk deles i disse tre delene. For eksempel, ifølge NDLA.no består OSI-modellen av syv lag. Selv om denne er viktig, foretrekker jeg IP-modellen med fem lag for feilsøking. Her markeres introduksjonen med grønt, hoveddelen med gult, og konklusjonen med blått. Dette gir en klar struktur hvor vi introduserer et noe, bruker det (limer inn sitat eller bilde), og avslutter med vår vurdering eller mening. I tillegg bør vi begrunne påstandene våre godt.