Lag 3: Nettverkslaget (Ruting)

På OSI-lag 3 kobler vi sammen forskjellige nettverk via rutere, som bruker IP-adresser til å dirigere trafikken. Svitsjer (lag 2) fungerer i ett nettverk, mens rutere (lag 3) muliggjør kommunikasjon mellom forskjellige nettverk eller VLAN.

En nettverksruter — Eksempel på en ruter som håndterer trafikk mellom flere nettverk.

En IP-pakke inneholder avsenderens og mottakerens IP-adresser. Rutingtabellen i ruteren avgjør hvor pakken sendes videre.

IP-pakkeheader — En IP-pakke-header med avsender- og mottakeradresse.

Subnetting og CIDR

Subnetting deler et IP-nettverk i mindre nett (subnett). Dette brukes for å hindre overbelastning, bedre sikkerhet og organisering. CIDR (Classless Inter-Domain Routing) lar oss bruke variabel subnettmaske. F.eks. et /24-nettverk gir 254 brukbare adresser (192.168.1.0–255), mens /25 halverer det, osv.

IPv4-adresse i binær — /24 betyr 24 biter (255.255.255.0) for nettverksdelen og 8 biter for host-delen.

Lag 3-svitsjer

En lag 3-svitsj (multilayer-svitsj) kan rute trafikk internt mellom VLAN uten en egen fysisk ruter. Vanlig i større nettverk for å redusere trafikk og øke ytelsen.

Statisk og dynamisk ruting

Rutere kan ha statiske ruter (manuelle tabeller) eller dynamiske ruter som oppdateres via rutingprotokoller som OSPF eller BGP.
tracert vg.no (Windows) eller traceroute vg.no (Linux) viser deg rutene (hop for hop) til en ekstern side.

Feilsøking på lag 3

Sørg for at IP-adresser og nettverksmasker er korrekte, og at rutingtabellen stemmer. tracert [ip-adresse] kan brukes for å se hvor en pakke stopper på veien.